BlackPlayer EX

Analyse av Appwesome

Jeg vurderer først og fremst BlackPlayer EX ut fra hvor godt den passer når jeg vil spille musikk jeg allerede har på telefonen, uten at en strømmetjeneste må styre hele lytteopplevelsen. Det er en betalt musikkapp fra FifthSource, laget for Android, og den koster 39 kroner. For meg er hovedspørsmålet ikke om den kan erstatte et enormt katalogbibliotek på nett, men om den gjør det enkelt og behagelig å finne fram i egen musikksamling.

Når nettet ikke er poenget

Det er nyttig å skille mellom en lokal musikkspiller og en strømmetjeneste. I en strømmeapp er katalog, søk og avspilling tett knyttet til nettforbindelsen. BlackPlayer EX er i stedet interessant for deg som vil bruke filer du har tilgjengelig på enheten. Dermed blir mobildekning mindre avgjørende for selve lyttingen enn den ofte er når du strømmer, men du må fortsatt ha musikken på plass og tilgjengelig før du drar.

Jeg ville for eksempel gjort klar en spilleliste hjemme før en lang busstur, i stedet for å stole på at favorittalbumet starter raskt når dekningen blir ustabil. Det er en enkel vane, men den gjør forskjellen mellom å ha kontroll og å bli stående og lete etter musikk mens bussen kjører. En lokal spiller er heller ikke det samme som en tjeneste som finner nye album for deg: du velger fra samlingen du har, ikke fra en strømmetjenestes katalog.

På farten og i små pauser

Telefonbruk handler sjelden om å sitte stille og studere skjermen. Jeg ser for meg å starte en plate før jeg går hjemmefra, bruke avspillingskontrollene når jeg har en ledig hånd, og la musikken følge meg videre uten å måtte bla gjennom flere menyer. Det mørke uttrykket kan føles behagelig når jeg sjekker spilleren om kvelden, mens muligheten til å tilpasse visningen kan gjøre den lettere å lese slik jeg selv foretrekker.

En praktisk detalj er å sette opp bibliotekvisningen etter hvordan jeg faktisk leter: album når jeg vil høre en hel plate, artister når jeg husker navnet, eller spillelister når jeg vil ha en bestemt stemning uten å velge låt for låt. Det krever litt innledende sortering, men etterpå kan det spare tid i de korte pausene der jeg bare vil trykke på play. Hvis jeg først og fremst vil ha en app som oppdager musikk og foreslår noe nytt, vil en strømmetjeneste vanligvis være et bedre valg.

Hvis avspillingen ikke går som planlagt

En lokal samling gjør at problemer med nett ikke nødvendigvis stopper musikken, men den fjerner ikke alle mulige hindringer. Hvis et album ikke dukker opp, ville jeg først sjekket om filene faktisk ligger der jeg forventer, og om biblioteket har fått anledning til å vise dem. Hvis en låt spiller feil, er det også lurt å prøve en annen fil før jeg konkluderer med at hele appen er problemet. Slik skiller jeg en fil- eller bibliotekfloke fra en generell avspillingsfeil.

Det er også verdt å ha realistiske forventninger til hvor mye en spiller kan ordne automatisk. Et pent bibliotek avhenger ofte av ryddige filnavn og riktige albumopplysninger. Automatisk innhenting av omslag kan gjøre samlingen mer oversiktlig, men jeg ville fortsatt beholdt orden på filene mine i stedet for å regne med at appen rydder opp i alt. Det er en liten arbeidskostnad, særlig for en stor samling, men til gjengjeld får jeg mer kontroll enn i en tjeneste der musikken ligger bak en konto og et nettbasert bibliotek.

Bruk uten å sløse med mobildata

Når jeg vil spare data, er en spiller som bruker musikk jeg allerede har på enheten et annet utgangspunkt enn strømming. Jeg kan lytte uten å hente hver låt over mobilnettet, så lenge filene er tilgjengelige lokalt. Det betyr ikke at alle deler av en app automatisk er frakoblet: ting som krever nett, som å hente inn albumomslag, kan oppføre seg annerledes enn selve musikkavspillingen.

Et godt kompromiss er å ordne bibliotek og spillelister når jeg har tilgang til et stabilt nett, og deretter bruke dem på tur. Hvis databruken er viktig, kan jeg også la omslag og annen nettavhengig pynt vente til senere. Den arbeidsflyten er særlig nyttig på reise eller i områder med svak dekning. Samtidig er den mindre praktisk enn strømming for noen som stadig vil bytte mellom musikk de ikke allerede har lagret.

Design og Brukervennlighet

Førsteinntrykket mitt av BlackPlayer EX var: "Wow, dette er elegant!". Grensesnittet er svart, minimalistisk og veldig stilrent. Det er som om appen sier: "Jeg er her for å spille musikk, og jeg vil gjøre det med stil." Navigasjonen er superintuitiv, så du trenger ikke å være en teknologiekspert for å finne ut av ting. Alt fra å bytte låter til å lage spillelister er en lek.

Tilpasningsmuligheter

Hvis du er som meg, liker du kanskje å ha ting akkurat slik du vil ha dem. BlackPlayer EX skuffer ikke på dette området. Den tilbyr et imponerende nivå av tilpasningsmuligheter. Du kan endre temaer, farger og til og med skrifttyper! Det er som å gi musikkspilleren din en personlig makeover.

Jeg synes likevel det er lurt å tilpasse litt etter litt. Starter jeg med å endre både farger, skrifttyper og tema før jeg har brukt spilleren ordentlig, blir det vanskeligere å vite hvilke valg som faktisk gjør den bedre for meg. Først finner jeg fram til hva jeg vil ha lett tilgjengelig; deretter justerer jeg utseendet. Slik blir tilpasningen et verktøy for raskere bruk, ikke bare en serie valg jeg må bruke tid på.

Dette er også et punkt der appen ikke passer alle. Noen vil helst åpne en spiller og få ett fast, enkelt oppsett uten å justere noe. BlackPlayer EX gir rom for å forme uttrykket, men det betyr at den mest fornøyde brukeren trolig er en som liker å bruke noen minutter på å få grensesnittet til å sitte. Hvis du aldri vil tenke på tema, skrifttype eller visning, kan en mer rett-fram spiller føles mindre krevende.

Lydkvalitet

Hva hjelper det med fancy design hvis lyden ikke er på topp? Heldigvis leverer BlackPlayer EX også her. Lydkvaliteten er krystallklar, og appen støtter en rekke lydformater. Du får også en 5-bånds equalizer, bassboost og 3D-surround-lyd for å virkelig finjustere lytteopplevelsen.

Jeg ville begynt med en flat eller moderat innstilling før jeg skrur opp bass eller surround. Slike justeringer kan gjøre enkelte spor morsommere, men de passer ikke nødvendigvis like godt til alle album og hodetelefoner. Når jeg bytter mellom tale, akustisk musikk og bassrik pop, kan en kraftig innstilling gjøre lyden mindre naturlig. Det fine med justeringsverktøyene er derfor ikke at mer alltid er bedre, men at jeg kan tilpasse lyden med måte til det jeg hører på.

Det er også viktig å være ærlig om hva en equalizer kan og ikke kan gjøre. Den kan forme avspillingen, men den gjør ikke en svak lydfil om til en bedre innspilling. Hvis kilden allerede låter dårlig, er det ikke realistisk å forvente at bassboost eller 3D-effekt løser det. For en som liker å justere lyden selv, er kontrollene nyttige; for en som bare vil trykke play og aldri røre lydinnstillinger, kan de være ekstra valg uten særlig verdi.

Funksjoner

En av mine favoritting med BlackPlayer EX er offline-funksjonaliteten. Du trenger ikke bekymre deg for dårlig internettforbindelse; last ned musikken din og nyt den hvor som helst. Appen har også en smart funksjon for automatisk å hente albumcovere, noe som gir musikkbiblioteket ditt et profesjonelt utseende.

En annen kul funksjon er "Sleep Timer". Du kan sette en tidsbegrensning for musikken, perfekt for de av oss som liker å sovne til favorittlåtene våre.

Jeg ville brukt innsovningstimeren som en enkel del av kveldsrutinen: velge et album eller en rolig spilleliste, stille inn en grense og legge telefonen bort. Det er mer hensiktsmessig enn å la musikken fortsette gjennom natten, særlig hvis jeg lett sovner før platen er ferdig. Men dersom jeg ofte våkner og vil fortsette akkurat der jeg slapp, bør jeg prøve rutinen noen ganger og se om timeren passer måten jeg lytter på.

Albumomslagene har en annen praktisk funksjon enn pynt. Når samlingen er stor, kan et gjenkjennelig omslag gjøre det raskere å velge riktig utgivelse enn å lese mange nesten like titler. Jeg ville likevel ikke brukt omslag som eneste måte å holde orden på: gode artist- og albumopplysninger gjør biblioteket lettere å søke i, også når et bilde mangler eller ikke er riktig. Det er et lite, men nyttig skille mellom et bibliotek som ser ryddig ut og et bibliotek som faktisk er enkelt å navigere.

For hvem passer spilleren?

Jeg tror denne appen treffer best for Android-brukere som allerede har musikkfiler og liker å ha kontroll over hvordan de presenteres og låter. Den passer også for den som helst vil lage egne spillelister, høre album i sammenheng og slippe at hvert valg av musikk avhenger av mobildekning. Hvis du ofte lytter til den samme samlingen på vei til jobb, under trening eller hjemme om kvelden, kan det være verdt å prøve en spiller som lar biblioteket ditt stå i sentrum.

Den er mindre opplagt for deg som forventer å finne nye artister gjennom anbefalinger, følge spillelister laget av andre eller få et stort musikkutvalg uten å organisere noe selv. Der har strømmetjenester et tydelig fortrinn: de samler katalog og oppdagelse i én tjeneste. En vanlig, enkel musikkspiller kan også passe bedre hvis du ikke bryr deg om utseendet eller lydjusteringene. Forskjellen handler altså ikke bare om hvilken app som har flest knapper, men om du vil styre din egen samling eller få musikken servert fra nettet.

For en vanlig hverdag ser jeg for meg dette: Jeg velger en spilleliste hjemme, går ut med telefonen og hører på den i korte bolker mellom ærender. Når jeg kommer hjem, kan jeg sette på et helt album og justere lyden hvis det trengs. Hvis jeg derimot spontant vil høre en artist jeg ikke har i samlingen, må jeg bruke en annen kilde eller først sørge for at musikken er tilgjengelig. Det er nettopp den avveiningen jeg ville vurdert før kjøp.

Android, pris og helhetsinntrykk

BlackPlayer EX er laget for Android, har PEGI 3-aldersmerking og ble utgitt 20. januar 2014. Den nåværende versjonen er 20.65, og den krever Android 5.0 eller nyere. Den gjennomsnittlige vurderingen er 4,6 basert på rundt 27 000 vurderinger, mens antallet omtaler er 17. Over 100 000 installasjoner viser at mange har prøvd spilleren, men tallene sier ikke alene om arbeidsmåten passer for meg eller deg.

Prisen på 39 kroner gjør at jeg ville tenkt gjennom hvordan jeg lytter før jeg betaler. Hvis jeg har en samling jeg bruker jevnlig, og setter pris på et tilpasset grensesnitt og lydkontroller, virker en engangsutgift mer relevant enn om jeg bare åpner musikkspilleren av og til. For den som allerede betaler for en strømmetjeneste og bruker dens bibliotek til nesten alt, kan en ekstra spiller være overflødig. Verdien ligger først og fremst i å håndtere egen musikk på en måte som føles personlig.

Før jeg bestemmer meg, ville jeg også kontrollert at Android-enheten min oppfyller minstekravet og at musikken jeg vil høre faktisk er tilgjengelig der. Det er et mer nyttig første steg enn å installere en spiller og først etterpå oppdage at biblioteket ikke er organisert slik jeg trodde. En liten prøve med noen album avslører raskt om jeg liker navigasjonen, om filene vises som forventet, og om lydinnstillingene gir meg noe jeg faktisk vil bruke.

For å oppsummere, BlackPlayer EX er en fantastisk musikkspiller for Android-brukere som ønsker en kombinasjon av stil, funksjonalitet og fantastisk lydkvalitet. Den er enkel å bruke, men full av muligheter for de som ønsker å tilpasse opplevelsen. Så hvis du leter etter en ny musikkspiller, ville jeg absolutt gi denne en sjanse. Du vil ikke bli skuffet!

Min vurdering av nettavhengigheten

For meg er det viktigste at nett ikke trenger å være utgangspunktet for hver lyttestund når musikken allerede finnes lokalt. Det gjør BlackPlayer EX mer aktuell for pendling og reiser med varierende dekning enn en spiller som er avhengig av strømming. Samtidig bør jeg ikke blande dette sammen med automatisk musikkoppdagelse eller ubegrenset tilgang til nye låter: det er en spiller for samlingen min, ikke en erstatning for alt nettbasert musikktilbud.

Min praktiske anbefaling er å prøve den med et lite, ryddig utvalg først, tilpasse visningen etter egne vaner og sjekke at spillelister og lydkontroller fungerer slik jeg ønsker. Hvis jeg vil ha en pen og justerbar Android-spiller for musikk jeg selv har tilgjengelig, er kjøpet lett å forstå. Hvis jeg først og fremst vil oppdage musikk, bytte fritt mellom artister jeg ikke eier eller slippe å vedlikeholde et bibliotek, ville jeg heller valgt en strømmetjeneste.